WALK RUN FLY

linn.hnw@gmail.com / August 7, 2016 / Denmark / 0 Comments

CHASING CARS

biltur

Forget what we’re told
Before we get too old
Show me a garden that’s bursting into life

Let’s waste time
Chasing cars
Around our heads

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail to someone

linn.hnw@gmail.com / July 24, 2016 / Photography, Sweden / 0 Comments

HOPELESS WANDERER

wallstreet-choice

You heard my voice, I came out of the woods by choice
Shelter also gave their shade
But in the dark I have no name
So leave that click in my head
And I will remember the words that you said
Left a clouded mind and a heavy heart
But I am sure we could see a new start
So when your hopes on fire
But you know your desire
Don’t hold a glass over the flame
Don’t let your heart grow cold
I will call you by name
I will share your road

But hold me fast, hold me fast
‘Cause I’m a hopeless wanderer
And hold me fast, hold me fast
‘Cause I’m a hopeless wanderer

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail to someone

linn.hnw@gmail.com / July 23, 2016 / New York, Photography, Travel / 0 Comments

SOME RAVEN

Busstop-Hamar

In the dime stores and bus stations
People talk of situations
Read books, repeat quotations
Draw conclusions on the wall

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail to someone

linn.hnw@gmail.com / July 19, 2016 / Norway, Photography, Uncategorized / 0 Comments

HOMESICK BLUES

Bergenweb

Get dressed, get blessed
Try to be a success
Please her, please him, buy gifts
Don’t steal, don’t lift
Twenty years of schoolin’
And they put you on the day shift
Look out kid
They keep it all hid
Better jump down a manhole
Light yourself a candle
Don’t wear sandals
Try to avoid the scandals
Don’t wanna be a bum
You better chew gum
The pump don’t work
‘Cause the vandals took the handles.

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail to someone

linn.hnw@gmail.com / June 4, 2016 / Norway, Photography, Uncategorized / 0 Comments

A NATION OF SHOPKEEPERS

It’s happening. We’ve made our decision and have now arrived at the point of no return. Only our most essential personal belongings are left in our flat, and a few final touch-ups remain before we can hand over the keys to our landlord and reduce British net migration by two.

SAM_7771

After five years of living in the UK, we are heading home (or at least home for me) to Norway, the land of mountains, fresh air and expensive alcohol. In all honesty, other than looking forward to being closer to family and friends back home, I have no idea of what to expect from this decision except for a reversed cultural shock.

SAM_7775

Goodbye Nation of Shopkeepers – it’s been great! You’ve given me loads of challenges, taught me a lot, change my perspective on life completely, and now I’m bringing it with me back home in the form of memories and a world view I don’t think I would ever acquire without living outside of Norway for an extended period of time. We promise to visit. Often.

SAM_7773

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail to someone

linn.hnw@gmail.com / May 31, 2016 / Uncategorized / 0 Comments

linn.hnw@gmail.com / May 4, 2016 / Travel / 0 Comments

linn.hnw@gmail.com / May 2, 2016 / New York, Travel, Uncategorized / 0 Comments

FIRST DAY IN NEW YORK CITY

Here’s our first update from our big USA trip! We’ve not wasted any time on our first day here, and we are not planning on wasting much time on our second day either – so this will be a quick update with a few pictures for you before we put our shoes back on our sore feet and hit the pavement running!

This is what yesterday looked like:

empire-state

Lucy

IMG_0502

IMG_0398

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail to someone

linn.hnw@gmail.com / May 1, 2016 / New York, Photography, Travel / 0 Comments

SAM_6821

LYKKEJEGER MED ANGST OG LØVE I BUR

Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg ikke legger ut noe på bloggen. Hvorfor det har vært helt stille der så lenge… Det er fordi jeg er redd. Redd for at hvis jeg åpner slusene og skriver noe så blir det bare klaging, igjen. Det er også fordi jeg er sint. Sint, aggressiv, muggen, bitter og fæl.  En stereotypisk blogg skal ikke være sutrete og muggen, den skal være glad og lystig…helst morsom med en masse inspirasjon for stå-på-vilje og fremgang.

SAM_6852

Jeg kunne skrevet om den nye fantastiske jobben med On the Beach og alle de morsomme og nydelige menneskene som jobber der. Jeg kan også skrive om hvor heldig jeg er som har mat på bordet, tak over hodet og verdens beste mann. Jeg er et av verdens heldigste mennesker, jeg vet det så godt. Allikevel sitter jeg her og er sint.

SAM_6816

Nå lurer du kanskje på hvor all denne aggresjonen kommer fra. Eller kanskje du tenker «ta deg sammen», med en god rekke årsaker til hvorfor. Jo, takk og hei, det forteller jeg meg selv hver dag, hver morgen, ca. annenhver time eller mer. «Ta deg sammen, ta deg sammen, ta deg sammen». «Ta deg sammen» slik at ingen tror at du ikke liker dem. «Ta deg sammen» slik at alle tror at alt er bra. «Ta deg sammen» slik at du ikke klager unødvendig eller blir oppfattet som et negativt menneske. Jeg holder alt inne helt til jeg sitter alene i bilen etter jobb, da er jeg så sint at tårene renner i strie strømmer. Faen heller, jeg MÅ ta meg sammen, for jeg vet at situasjonen ikke kommer til å endre seg på mange år. Kanskje skal vi aldri føle oss helt trygge?

SAM_6819

Det er visumsøking på gang igjen. Vi har vært igjennom denne runddansen noen ganger nå. Flere turistvisum for å reise hjem til Norge, med soving ute og stor frustrasjon i møte med den Norske ambassaden som ikke har tid til å hjelpe. Det er historie nå. Så var det visumsøknaden med jobben til Faz. Flere kvelder med papirer spredt utover hele leiligheten, finlesing av hver eneste side for å passe på at ikke en liten feil skal kunne sabotere hele søknadsprosessen. Kostnadene som er alt for høye og angsta. Angsta som sniker seg inn i underbevisstheten mens vi venter på svar. Som surrer rundt som bananfluer i hjernecellene. Hva hvis vi får avslag, hva skjer da?

SAM_6828

Nå er vi her igjen, da. Halvveis i venteprosessen denne gangen. For å være eksakt. Det begynner å gå opp for meg hvorfor min kjære, på gråten, for noen år siden fortalte meg at det er best hvis vi gjør det slutt, best at vi lar det være. Han ville ikke trekke meg med, la meg gå igjennom det vi jobber med nå. Den evige usikkerheten og angsta for hva som er neste steg, hva er myndighetenes neste trekk? Hvordan forandrer reglene seg? Nesten som å spille sjakk. Hele tiden må vi være i forkant. Planlegge. Gjøre alt riktig. Vi bestemte oss for å gå for nytt visum. Oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere. Før var han på tier 2 visum med jobben – men etter at myndighetene flyttet kravet om inntekt fra 25 000 til 35 000 i året kom usikkerheten snikende. I tillegg kunne vi tenke oss å reise sammen….og hva hvis noe uventet skulle skje med jobben hans?

SAM_6836

Denne gangen er søknaden sendt sammen med bevis for at ekteskapet vårt faktisk er et EKTEskap og ikke et falskt et. Jeg blir fort sint på myndighetene for dette, da jeg synes det er skikkelig nedverdigende å måtte sende med private kort og bilder som beviser at jeg faktisk elsker mannen min. Faz minner meg på at det er mange som utnytter systemet der ute, og at det er en årsak til at de trenger denne informasjonen. Noen ganger lurer jeg på hvor han får styrken og tålmodigheten fra. Passene våre skal med også. Så vi samler alt, organiserer det fint, og finleser igjen. Sammen med søknaden sender jeg et brev med forespørsel om å få passet tilbake, etter tre måneder er alt vi har et ark fra myndighetene der de ber oss om å ikke legge reiseplaner.

SAM_6847

Jeg vet at England er et stort land…men å få beskjed om at vi ikke kan reise hjem på et halvt år mens vi venter på svar føles litt som å sitte i fengsel. For ikke å nevne hvor liten det får deg til å føle deg. Ikke reis. Ikke kontakt oss. Vent et halvt år på at vi bestemmer din skjebne for de neste fem årene. Nå er det min jobb jeg er redd for…hvis noe skulle skje, hvis «omstendighetene endrer seg» må vi kontakte Home Office og gi beskjed, det kan få innvirkning på utfallet. Vi vet begge at det å ha jobb nå betyr så mye mer enn å betale regningene hver måned. Det er alfa omega.

SAM_6863

Nyhetene finleses hver dag, spesielt de som omhandler innvandrings – og flyktningpolitikken. Regler og nye vedtak både i Norge og England. Vi vet at innstrammingen vi påvirke oss i fremtiden. Samtidig snører halsen min seg sammen proporsjonalt med de nye reglene. Magen blir liksom mindre og matlysten dårligere. Hodet mitt har plutselig ikke plass til alle tankene, jeg har ikke plass til å tenke klart, det er bare tåke. Lungene har liksom ikke plass til like mye luft som de pleide. Historiene om andre som har hatt problemer i Norge brenner seg fast i bakhodet. «Gift med norsk statsborger», skriver de, «barn sammen», skriver de «fast jobb også», «kastet ut av landet», står det, «feil visum»…tydeligvis. Resten av kvelden tilbringes på UDI, hvilket visum var dette?

SAM_6916

Men fortsatt er det en ting som gir meg mer angst enn tanken på alle fremtidens visumsøknader og hvilken effekt det vil ha på meg, oss som par og kanskje også våre fremtidige barn. Det er de dype sorgfulle øynene til min kjære som føler at det er hans feil at jeg må igjennom denne prosessen. Når jeg vet at han tenker at verden ville vært enklere for meg uten oss bare fordi han helt tilfeldig ble født med et av verdens kjipeste pass.  Som om det fineste mennesket i mitt liv på en måte er mindre verdt, og ikke skulle kunne reise fritt rundt i verden slik som jeg, alle nordmenn og alle briter kan. Løve i bur. Hans respons er bare å jobbe hardere. Jeg sitter her og er så sint at tårene spruter.

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail to someone

linn.hnw@gmail.com / January 11, 2016 / England, Photography / 0 Comments

1 2 3 9